Plante- og dyreliv
Den største botaniske verdien ligger i den urskoglignende granskogen i Roltdalen. Store mektige trær med tilhørende rikt artsmangfold av moser, lav og sopp. Av typiske fuglearter i gammel skog finnes toppmeis, svartmeis, tretåspett og storfugl. Enkelte setervoller er i ferd med å gro igjen mens andre fortsatt har åpne arealer med potensiale for mange ulike planter og beitemarksopp. Rovfugler som jaktfalk og kongeørn
forekommer, og ellers finnes blant annet jerv, elg, hare og rype.
Plante- og dyreliv
Den største botaniske verdien ligger i den urskoglignende granskogen i Roltdalen. Store mektige trær med tilhørende rikt artsmangfold av moser, lav og sopp. Av typiske fuglearter i gammel skog finnes toppmeis, svartmeis, tretåspett og storfugl. Enkelte setervoller er i ferd med å gro igjen mens andre fortsatt har åpne arealer med potensiale for mange ulike planter og beitemarksopp. Rovfugler som jaktfalk og kongeørn forekommer, og ellers finnes blant annet jerv, elg, hare og rype.
Lappmarihånd og Breimyrull
Planter
Det er svært variert vegetasjon i nasjonalparken. Granskog med blåbærlyng, åpne furumoer med lyngrabber, vide varierte myrområder, rike grasmyrer og bjørkeskog med frodig plantevekst (høgstauder). Spesielt områder som får tilsig fra kalkrik berggrunn får rik vegetasjon og gode forhold for blant annet ulike arter av orkideer. Vi har også innslag av kulturpåvirket vegetasjon på de mange setervollene og tidligere slåttemarker og myrer.
Orkidene: Den store nedbøren spesielt om sommeren og høsten har gitt området et høyt innslag av myr. Innslag av rikmyr har vi spesielt på nord og vestsiden av Roltdalen og ved Stråsjøen. Det er her vi kan finne orkideer som f.eks: Blodmarihånd, lappmarihånd, engmarihånd, hvitkurle, stortvetann, nattfiol og brudespore.
Nattfiol
Brudespore
Gulsildre
Død ved gir liv
Gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter.
I den gamle granskogen i Roltdalen er trærne mektige både i størrelse og alder, og det er ikke uvanlig å finne trær som er over 200 år gamle. Her lever det mange arter av moser sopp og lav. Sopp og lav lever av å bryte ned døde planter og trær, og artene har ulike preferanser for alder og størrelse på det de bryter ned. Gammelskogen er derfor viktig for et rikt biologisk mangfold av både sopper, lav, moser og insekter. Dette igjen gir mat til de som er høyere opp i næringskjeden som fugler, pattedyr og rovdyr.
Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitaus).
Svartsonekjuke finnes i gammel barskog, først og fremst i granskog, men også i furuskog. Arten er nedbryter (saprotrof) på middels til sterkt nedbrutte, gjerne grove granlæger (stokker som ligger på bakken). I følge den norske rødlista (2015) er denne arten nært truet.
Granrustkjuke (Phellinus ferrugineofusus):
Forekommer kun på døde grantrær. Mest på læger, men kan også forekomme på gadd, under kvister osv. Stokkene er sjelden rotveltet og den går på læger ned til rundt 15 cm i diameter. Soppen vokser ofte på bark.
Død ved gir liv
Gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter.
I den gamle granskogen i Roltdalen er trærne mektige både i størrelse og alder, og det er ikke uvanlig å finne trær som er over 200 år gamle. Her lever det mange arter av moser sopp og lav. Sopp og lav lever av å bryte ned døde planter og trær, og artene har ulike preferanser for alder og størrelse på det de bryter ned. Gammelskogen er derfor viktig for et rikt biologisk mangfold av både sopper, lav, moser og insekter. Dette igjen gir mat til de som er høyere opp i næringskjeden som fugler, pattedyr og rovdyr.
Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitaus). Svartsonekjuke finnes i gammel barskog, først og fremst i granskog, men også i furuskog. Arten er nedbryter (saprotrof) på middels til sterkt nedbrutte, gjerne grove granlæger (stokker som ligger på bakken). I følge den norske rødlista (2015) er denne arten nært truet.
Granrustkjuke (Phellinus ferrugineofusus):
Forekommer kun på døde grantrær. Mest på læger, men kan også forekomme på gadd, under kvister osv. Stokkene er sjelden rotveltet og den går på læger ned til rundt 15 cm i diameter. Soppen vokser ofte på bark.
Dyreliv
I nasjonalparken er det gode bestander av hare, rødrev og tidvis smågnagere som lemen. Elgen trives også her. Om sommeren kan du møte den høyt til fjells på leting etter mat. Rein er vanlig å se i nasjonalparken. Dette er ikke villrein, men tilhører den samiske reindrifta. Reinen er et flott skue og en naturlig del av faunaen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Bever og oter har også tilhold langs vassdraga. Alle de fire store rovdyra kan forekomme i nasjonalparken, men mest vanlig er nok jerven. Om vinteren er det ikke uvanlig å se jervspor i snøen. Hold god avstand til alt vilt slik at de ikke blir unødig forstyrret. Dette er spesielt viktig om våren i yngletida.
Lemen er en smågnager som tilhører hamsterfamilien. Den er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske pelsfarge. Den lever i fjellet over tregrensa og er karakteristisk med sine store årlige svingninger i bestand.De fleste rovdyr spiser lemen, men arten er spesielt viktig som føde for fjellrev, snøugle, fjelljo og fjellvåk. Er det lite lemen blir det vanskelig for disse artene å overleve. Lemen er en nøkkelart i fjelløkosystemet både for planteliv og rovdyr.
Bever er den største gnageren på den nordlige halvkule. Den veier vanligvis 15-20 kg, men kan bli opptil 40kg. Beverens mest spesielle kjennetegn er den flattrykte halen, som ser ut som ei padleåre.
Beveren kjennes også på byggverkene sine både hytter og demninger. Den kan felle relativt store trær med de sterke gnagertennene sine. Beveren er godt tilpasset livet i vann, og den kan oppholde seg under vann i opptil 15 min.
Jerv er det største mårdyret i Norge. Den er en listig og var jeger som holder til i fjellet, og fjellskogen. Den lever av smågnagere, men tar også rein og sau på beite.
Jerven har status som sterkt truet i Norsk rødliste. Den føder ca 2-3 unger i februar/mars. Den er sålegjenger og du kan være heldig å se de karakteristiske sporene etter jerv i snøen om vinteren.
Fugler
Ta med kikkerten! Hva kan du se?
Både jaktfalk og kongeørn er rovfugler som kan finnes i nasjonalparken. Allerede i slutten av mars starter de hekkingen og er vare for forstyrrelse. I barskogområdene trives både storfugl og orrfugl, mens det er gode forhold for den nær truete rypa både i bjørkeskogen og i fjellet. Stråsjøen-Prestøyan, Torsbjørkdalen og Kalvskinnsfloene er eksempler på viktige leveområder for en rekke ender og våtmarksfugler.
Smålom er en fugleart i familien lommer og ligner på storlom. Den har en vår-/sommerdrakt med mørk brungrå rygg, som i motsetning til hos storlommen ikke har hvite flekker. Smålom har en mørk, rødbrun strupeflekksom på avstand kan se ut som storlommens svarte strupeflekk. Smålom hekker ved høyereliggende tjern og vann. Både smålom og storlom er delvis trekkfugler og drar for en stor del sørover langs norskekysten om vinteren.
Lavskrike er en art i kråkefamilien. Den har et tillitsfullt vesen og kan være et hyggelig besøk ved rasteplassen i fjellskogen. De er lette å kjenne igjen på den rustbrune fjærdrakten og den lyse panneluggen. De lever sitt liv i de fjellnære skogene hele året, og er dermed en ekte standfugl.
Trane er en stor flott fugl i tranefamilien. Den har lange bein og lang hals og flyr med utstrakt hals. Den har et trompetlignende skrik. Trane hekker på myrer både i skogen og i fjellet. Norske traner overvintrer hovedsakelig i Spania.
Jaktfalk og kongeørn er blant de rovfuglene som kan forekomme i nasjonalparken. Av disse to er jaktfalken mest sjelden. Den er truet på grunn av lav rypebestand, tap av leveområder og kan være utsatt for faunakriminalitet. Kongeørn er vår nest største rovfugl etter havørn. Den lever av andre fugler og småvilt, men den kan også ta større vilt som for eksempel reinkalv. Den eter også åtsler.
Fjellrype og lirype er fuglearter i fasanfamilien. Fjellrypa er litt mindre enn lirypa. Fjellrype kan også bli kalt skarv. Fjellrypa lever høyere til fjells enn lirypa. Vinterdrakten er hvit for begge artene. Sommerdrakten til lirypa er rødbrun med hvit underside og med hvite vinger, mens fjellrypa er mer steingrå. Rypene er standfugler.
Svartand er, som navnet tilser, en andefugl der hannene er helt svarte. Hunnene er mer brunlige. Den er en relativt liten dykkand som hekker ved ferskvann i fjellet, men overvintrer ved saltvann på kysten.
Fugler
Ta med kikkerten! Hva kan du se?
Både jaktfalk og kongeørn er rovfugler som kan finnes i nasjonalparken. Allerede i slutten av mars starter de hekkingen og er vare for forstyrrelse. I barskogområdene trives både storfugl og orrfugl, mens det er gode forhold for den nær truete rypa både i bjørkeskogen og i fjellet. Stråsjøen-Prestøyan, Torsbjørkdalen og Kalvskinnsfloene er eksempler på viktige leveområder for en rekke ender og våtmarksfugler.
Smålom er en fugleart i familien lommer og ligner på storlom. Den har en vår-/sommerdrakt med mørk brungrå rygg, som i motsetning til hos storlommen ikke har hvite flekker. Smålom har en mørk, rødbrun strupeflekksom på avstand kan se ut som storlommens svarte strupeflekk. Smålom hekker ved høyereliggende tjern og vann. Både smålom og storlom er delvis trekkfugler og drar for en stor del sørover langs norskekysten om vinteren.
Lavskrike er en art i kråkefamilien. Den har et tillitsfullt vesen og kan være et hyggelig besøk ved rasteplassen i fjellskogen. De er lette å kjenne igjen på den rustbrune fjærdrakten og den lyse panneluggen. De lever sitt liv i de fjellnære skogene hele året, og er dermed en ekte standfugl.
Trane er en stor flott fugl i tranefamilien. Den har lange bein og lang hals og flyr med utstrakt hals. Den har et trompetlignende skrik. Trane hekker på myrer både i skogen og i fjellet. Norske traner overvintrer hovedsakelig i Spania.
Jaktfalk og kongeørn er blant de rovfuglene som kan forekomme i nasjonalparken. Av disse to er jaktfalken mest sjelden. Den er truet på grunn av lav rypebestand, tap av leveområder og kan være utsatt for faunakriminalitet. Kongeørn er vår nest største rovfugl etter havørn. Den lever av andre fugler og småvilt, men den kan også ta større vilt som for eksempel reinkalv. Den eter også åtsler.
Fjellrype og lirype er fuglearter i fasanfamilien. Fjellrypa er litt mindre enn lirypa. Fjellrype kan også bli kalt skarv. Fjellrypa lever høyere til fjells enn lirypa. Vinterdrakten er hvit for begge artene. Sommerdrakten til lirypa er rødbrun med hvit underside og med hvite vinger, mens fjellrypa er mer steingrå. Rypene er standfugler.
Svartand er, som navnet tilser, en andefugl der hannene er helt svarte. Hunnene er mer brunlige. Den er en relativt liten dykkand som hekker ved ferskvann i fjellet, men overvintrer ved saltvann på kysten.
Kontakt oss
Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan
Postboks 2600
7734 STEINKJER
Tlf: 73 19 93 11
E-post: lars.slettom@statsforvalteren.no
Nasjonalparkstyrets nettside. www.nasjonalparkstyre.no
Personvernerklæring | Levert av Studio 705 og Webmekkern.
Nettsidekontakt: lars.slettom@statsforvalteren.no