Gruvedrift og jernutvinning
I Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er det flere store jernproduksjonsanlegg der de eldste funnene stammer fra jernalderen. Kobberverksdriften har betydd mye for Selbu og Meråker. Setervollen Stormoen ved Schulzhytta
var sentral under tiden med jernutvinning basert på myrmalm for ca 2000 år siden, og på 1700 og 1800-tallet var det fast bosetting her inne på grunn av gruvedrift. Kobberverksdriften betydde mye for Selbu og Meråker på
1700 og 1800-tallet.
Jernutvinning og gruvedrift
I Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er det flere store jernproduksjonsanlegg der de eldste funnene stammer fra jernalderen. Kobberverksdriften har betydd mye for Selbu og Meråker. Setervollen Stormoen ved Schulzhytta var sentral under tiden med jernutvinning basert på myrmalm for ca 2000 år siden, og på 1700 og 1800-tallet var det fast bosetting her inne på grunn av gruvedrift. Kobberverksdriften betydde mye for Selbu og Meråker på 1700 og 1800-tallet.
Jernfremstilling
Jernalderen er knyttet til den perioden da redskaper og våpen ble laget av jern. I Norden var det fra omkring 500 fvt til Vikingetiden. På denne tiden ble jern framstilt av myrmalm, smeltet i små ovner som ble bygd opp i nærheten av myrområdene. I Trøndelag er de fleste av jernvinneanleggene datert til Romersk jernalder, dvs de første 400-årene av vår tidsregning.
I Roltdalen er det funnet 12 slike anlegg, samt at det er to funn fra både Sonvatna og Torsbjørkdalen. Ett av de største anleggene er datert, Søndre Liavollen, til år 80 – 405. De fleste ligger på, eller i nærheten av setervoller. Det har trolig sammenheng med at den tidlige aktiviteten gjorde det frodig og velegnet til etablering av setervoller på disse stedene.
De første beskrivelsene av jernproduksjonen ble gjort i 1930. Det er hovedsakelig slagg som er funnet, men flere steder er det gjort funn av ovnskonstruksjoner og spor i terrenget som viser at det har vært jernproduksjon på stedet. Midt på Stormoen kan man se forhøyningen av en slagghaug. Da seterskjølet ble satt opp på 1930-tallet, ble også rester av ovnen funnet.
Anleggene ble plassert på flater, i nærheten av en terrassekanter med løsmasser/morene og i tilknytning til vatn. Den type produksjon som er funnet i Roltdalen tyder på at det var en omfattende og profesjonell drift. Ut ifra undersøkelser som er gjort er det grunn til å tro at det i Selbu og i andre deler av Trøndelag ble produsert mye mer jern enn det ble brukt lokalt. En god del av produksjonen må derfor ha blitt eksportert, og arkeologer omtaler dette som en trøndersk storindustri og det er derfor grunn til å se på sporene etter jernproduksjonen som spor etter tidlig eksportindustri.
Gruvedrift
I 1713 startet oppbyggingen av Høyås gruve eller Gammelgruva som den også kalles. Gruva ble drevet av Selbo Kobber-Værk med vekslende hell og i flere driftsperioder gjennom mange år. Gruva ligger sør i nasjonalparken på 720 moh. på nordsiden av Gammelseterfjellet (Måltoppfjellet). Den var i drift fram til 1761. Stien til Schulzhytta fra Flora går forbi dette anlegget og gruva er et interessant stopp på veien.
De første årene ble malmen smeltet ved Hyttfossen i Klæbu, men smeltehytta ved Mølnåa, på Hyttbakken i Selbu, ble ferdig i 1717 og det ble da full drift i gruva. Gruva var ikke økonomisk lønnsom i sin driftsperiode, men den betydde likevel mye for bygda Selbu.
Den førte til innflytting av arbeidere og påvirkning utenfra, samt sysselsetting og inntekter til selbyggene. Alle gårdbrukerne med skog innenfor en viss avstand fra verket, ble pålagt å prioritere verket. De skulle skaffe ved og kull og kjøre malm. Det var en del som var imot dette, men de fikk en kjærkommen inntekt.
I 1747 startet driften i Kongens gruve mellom Nautfjellet og Klepptjønna øverst i Torsbjørkdalen, øst i nasjonalparken. Etter dette kom det flere gruver, Sonvatnet gruve og Dronningens gruve som begge ligger i nasjonalparken, mens Gilså og Lillefjellet gruver ligger øst for parken, i Meråker. Litjfjellgruva ble den dominerende gruva i mange år.
Gruvene i Meråker brukte fortsatt smeltehytta ved Mølnåa i Selbu. Dette førte til at man måtte transporterte malmen 40 km, noe de brukte to dager på, hver vei. Det ble derfor behov for overnatting i Roltdalen. Det skjedde hovedsakelig på Svenskmoen og Stormoen, ved Schulzhytta. I 1756 fikk Værket konsesjon for at indrætte en Colonie for Værkets Arbeidere på Stormoen. I de følgende 50 årene var det 4 -5 familier som bodde fast på Stormoen, på det meste 22 personer. I 1799 ble smeltehytta i Selbu lagt ned og de siste flyttet fra Stormoen i 1810.
I 1887 kjøpte Statsråd Astup opp de fleste aksjene i Selbo Kobber-Værk. Han omorganiserte selskapet og opprettet Meråker Brug. De kjøpte opp store skogeiendommer i Meråker og drev kobberverk fram til 1895, da nye virksomheter ble etablert. Meråker Brug er i dag eier av hele den delen av nasjonalparken som ligger i Meråker kommune.
Kontakt oss
Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan
Postboks 2600
7734 STEINKJER
Tlf: 73 19 92 20
E-post: fmtlmsb@statsforvalteren.no
Nasjonalparkstyrets nettside. www.nasjonalparkstyre.no
Personvernerklæring | Levert av Studio 705 og Webmekkern.
Nettsidekontakt: fmtlmsb@statsforvalteren.no