Saanti sijte

Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ligger midt i området for Essand reinbeitedistrikt/Saanti sijte, og arealene i nasjonalparken er leveområder for den sør-samiske reindrifta. Tap av beitearealer og forstyrrelser av reinen er samisk reindrifts største nåværende og fremtidige trussel. Den sør-samiske reindriften er fundamentet for at sør-samisk kultur og språk kan bevares.

Som turgåer, vis hensyn og husk:

• Hold avstand til beitende rein.
• La reinflokker i bevegelse passere i fred.
• Ta ekstra hensyn til rein om vinteren og om våren i kalvingstida.
• Hold hunden i bånd.
• Nyt synet av den vakre reinen, bruk kikkert.

Reindriftas 8 årstider

Gijre-daelvie / Vår-vinter: Reinen trekker nordover fra Femundstraktene og mot kalvingslandet. De flytter.

Girje / Vår: Kalving.

Girje-giesie / Vår-sommer: Reinen trekker ned på grøntbeite i dalene.

Giesie / Sommer: Merking av kalv. I varmt vær trekker reinen høyt til fjells blant annet for å unngå innsekt.

Tjaktje-giesie / Høst-sommer: Førbrunstslakting og ettermerking.

Tjaktje / Høst: Brunst. Bukkene skaffer harem før parring.

Tjaktje-daelvie / Høst-vinter: Reinen vil trekke sørover – slakting.

Daelvie / Vinter: Reinen trekker mot vinterlandet i Femundstraktene. De flytter.

Nasjonalparken er helårs beiteområde for reinen. Det meste av reinen trekker likevel sørover til vinterbeiter i Femundstraktene slik reinen har gjort i uminnelige tider. Disse sesongbestemte flyttingene mellom vinter- og sommerbeite varierer ut fra vær- og føreforhold, men reinen følger fortsatt de gamle reintrekkene. Tradisjonelt begynner reindriftsåret på vårvinteren. Og i mars/april kommer de første flokkene flyttende tilbake fra områdene rundt Femund. Fra midten av april kommer resten av flokken tilbake til Saanti sijte og det nærmer seg kalving. På våren og forsommeren flytter flokkene til Sondalen og Skrøydalen eller mot Stordalssiden, avhengig av vær- og føreforhold. Det er i disse områdene det blir tidligst bart. Der sprer flokkene seg over et stort område fra Skarvan og sør til Ruten og østover mot riksgrensen. I alle disse områdene foregår kalving. Etter kalving trekker simlene og kalvene ned i lavereliggende områder i Stordalen, Torsbjørkdalen og Roltdalen.

Ut over sommeren beiter reinen seg gradvis oppover i fjellsidene ettersom snøen forsvinner.

I juli måned er det tid for kalvemerking, og da samles hele flokken til den store beitehagen ved Skarpdalen. Skarpdalen ligger øst for Fongen i Meråker kommune og utenfor nasjonalparken. En stor del av reinen samler seg selv i fjellpartiene mellom Fongen og Skarvan. Etter at all reinen er samlet i disse områdene drives den mot beitehagen for merking av kalvene. Etter at kalvene er merket sprer reinen seg over hele distriktet. Om høsten blir reinen samlet til høstslakting i Skarpdalen.

Når brunsten er ferdig på senhøsten slipper bukkene simleflokkene og en god del av flokken trekker sørover. Reinen vandrer da samlet i store flokker. Reinen befinner seg i dette området helt til snø og isforholdene på innsjøene muliggjør flytting til vinterbeitet ved Femund. 

Essand reinbeitedistrikt/Saanti sijte har et reintall på ca. 4 600 rein på vinterbeite. På barmarksbeite kommer nærmere 3 000 kalver i tillegg. Distriktet har 9 driftsenheter. Reindriften er avhengig av at områdene bevares mest mulig intakt og uberørt av tekniske inngrep som for eksempel hyttebygging, veibygging og vasskraftutbygging. Derfor har reindriftsnæringen i utgangspunktet vært positive til vernet. Men opprettelsen av nasjonalparken kan få uønskede bieffekter for reindriftsnæringen. Områdene kan bli mer attraktive som utfarts- og rekreasjonsmål, noe som vil føre til økende aktivitet i områdene, noe som kan ha negative konsekvenser for samisk reindrift. Arbeidsoperasjoner i forbindelse med reindrift er helt avhengig av beite-, vær- og føreforholdene, noe som varierer fra år til år.

Samiske kulturminner

I tidlige tider fangstet samene på villreinen i fangstgrop-systemer. Fangstbasert reindrift ble gradvis (fra ca 1600-tallet) avløst av nomadisk reindrift med melking av reinen og hele familien flyttet med reinen gjennom året. De bodde i gammer eller telt og produserte det de trengte av naturen og reinen. I Skarvan og Roltdalen finnes kulturminner fra de ulike epoker i reindrifta. De samiske kulturminnene er i mange tilfeller lett å overse i terrenget, slik at det antagelig finnes mange uidentifiserte kulturminner i nasjonalparken.